Tyskland lå i ruiner ved avslutningen av andre verdenskrig. Millioner av soldater og sivile var blitt drept, og i øst ble over 15 millioner tyskere fordrevet fra tidligere okkuperte landområder. Under naziregimet i årene 1933-45 var også mellom 9 og 11 millioner mennesker blitt drept av styresmaktene. Ganske enkelt fordi de var enten jøder, sigøynere, homofile eller "andre uønskede". Holocaust var et folkemord uten sidestykke i historien, og etter krigen var den jødiske befolkningen i Europa nærmest utryddet.
I Ebertstrasse i Berlin, like ved Brandenburger Tor, ble det i 2005 innviet et minnesmerke over de drepte jødene i Europa; "Denkmal für die ermordeten Jüden Europas". Minnesmerket er designet av den amerikanske arkitekten Peter Eisenmann, og består av en ca 20 mål stor tomt med tilsammen 2.711 sementblokker på et ujevnt underlag. Blokkene varierer i størrelse og høyde og er designet for "å skape en forvirrende og urolig atmosfære" for besøkende.
Det fornemmer man også godt når man rusler gjennom labyrinten, det er umulig å ikke bli berørt av alvoret som ligger bak. Og det har man jo slett ikke vondt av. Den menneskelige lidelsen og alle enkeltsjebnene bak tallene er ikke til å fatte.
I løpet av ferien er det nok av tid til shopping, kafèbesøk og fritid. Litt alvor kan man godt ta med seg.
.jpg)
